Når snøen faller

Så tyst er vinteren da, når svevende krystaller, fra skyene lener seg ned. Silent, blank, som alt er, i sin kjølige jomfrus.

Det lander på’n så mildt, at trærne fargeløst slutter. Bladene svinner, trærne stående som silhuetter.

Men hjertet henter varmen som kommer fra minnene. Det er vinteren som venter, kjenner det som sørger.

• Nils Collett Vogt